Det er godt dokumentert at dårlig inneklima kan forverre plagene hos personer med astma, allergi eller annen overfølsomhet. Også mennesker uten kjente allergier eller overfølsomhet kan bli mer eller mindre syke av å oppholde seg i et dårlig inneklima.
Vi hos Miljøteknikk har jobbet med inneklimaproblematikk i en årrekke, og kartlegger og utbedrer eventuelle skader dette kan medføre.
Det er godt dokumentert at opphold i boliger med fukt- og muggsoppskader gir økt risiko for helseplager. Mange studier viser at fukt- og muggsoppskader i innemiljøet gir økt risiko for:
Dårlig ventilasjon på vinteren er hovedårsaken til at man kan få mugg og dårlig inneklima.
Vinteren er høysesong for å begrense lufting, og denne vinteren er det nok mange av oss som lukker godt igjen for å spare strøm. Lave utetemperaturer og mye vind gjør at det blir trekk gjennom ventiler og rundt både vinduer og dører, og vi har derfor montert nye tettelister og stengt igjen ventilene for å unngå både trekk og nedkjøling. Samtidig som vi sparer strøm og forhindrer trekk, begrenser vi også utluftingen i boligen.
Det er også mange som tilbringer dagene hjemme på hjemmekontor, vi bruker boligene våre en større andel av tiden og lager mer mat hjemme. Dette bidrar til at vi produserer mer damp, og behovet for utlufting og ventilasjon øker av den grunn.
Mye av årsaken til at mange opplever kondens og muggsopp i moderne hus skyldes en endring i rutinene våre. Vi vasker oss oftere og vi vasker klærne våre oftere enn tidligere. Klesvask og dusjing gir mye fuktighet til innelufta.
Stengte vinduer og lufteluker gjør at damp og fukt fra hjemme tilværelsen blir værende i boligen. Det er kort vei til at denne fuktigheten blir til kondens som legger seg mot kalde flater. Når fuktighet i innelufta treffer en kald flate, vil det dannes kondens. På vinduer blir dette lett synlig som damp, dråper av dogg og etter hvert større vanndråper som samler seg i bunnen av vinduet og ned mot vinduskarmen.
Vanligvis vil kondens samle seg på den kaldeste delen av ytterveggen, gjerne ned mot gulvet. Det kondenserer lettere på flater der det er lite bevegelse og luftsirkulasjon, slik som bak møbler som står tett på ytterveggen.
Bedre lufting og ventilasjon er den viktigste løsningen på problemet.
Dette kan du gjøre med dugg i vinduskarmen:
LUFTING: Vi anbefaler at du lufter ut av soverom på morgenen for å få ut fuktighet fra både luft og sengetøy. Brett til side dyna eller heng den over en stol, sett opp vinduet og luft godt ut i noen minutter.
ÅPEN SOVEROMSDØR: Før du går på jobb bør du lukke vinduet og la døren til soverommet stå åpen for å slippe inn varmen i rommet. Oppvarming av soverommet gjør at kondensen tørker raskere ut.
BRUK VIFTENE: Bruk avtrekksvifta på badet og kjøkkenet. Vifta trekker fuktighet ut av boligen, og bidrar til at frisk luft trekker inn gjennom åpne ventiler. Det er smart å åpne luker og ventiler iblant, så åpne gjerne opp lukene på soverommet om natta, eller sett vinduet på gløtt hvis du foretrekker det.
VENTILASJONSANLEGG: Har du ventilasjonsanlegg i boligen, lønner det seg å øke hastigheten på ventilasjonen i perioder der mange er hjemme samtidig.
VENTILASJON DER DU TØRKER TØY: Vi anbefaler også å tenke over hvordan du tørker klesvasken. Det aller beste er å tørke klesvask i et varmt rom med god avtrekksventilasjon, slik som på badet eller i et eget vaskerom med avtrekk.
Sjekk for kondens, luft ut!
Miljøteknikk hjelper deg med ventilasjonsanlegg for bolig, rensing av ventilasjonsanlegg, kartlegging og sanering av asbest, muggsopp, hussopp og radon, samt luftmålinger av muggsopp, asbest og VOC.
